Jobbsøking i Australia..

...er utrolig frustrerende!!!! Jeg har som regel vært ganske heldig tidligere i livet og stort sett fått de jobbene jeg har søkt på. Hvilket kan ha gjort at min frustrasjon rundt dette temaet her har økt jevnt og trutt. Hvis jeg har flytta til et nytt sted eller ønsket å bytte jobb, har jeg søkt på noen interessante og relevante jobber og som regel fått napp på en eller flere. Med utdannelse som både hjelpepleier og sosionom så skulle det kanskje ikke være så rart om det ikke er altfor vanskelig å finne jobb på mitt eget hjemsted. Men her er det en annen sak. I stillingsannonsene så er de i overmåte kravstore - MÅ ha 2 års erfaring for å vaske hotellrom, må ha minst 2-3 års erfaring for å jobbe som barista og servere kaffe, MÅ ofte ha egen bil... de har den lange lista av ting de vil ha, for dårlig lønn (sammenligna med Norge) - ofte 15-25 dollar i timen... (en dollar er rett over 6 kroner). Jeg prøvde å kontakte noen vikarbyråer (det er som oftest der stillingene lyses ut her) for å prøve å finne en jobb som hjelpepleier, men det var ikke snakk om muligheter der så lenge jeg ikke har 12 måneders erfaring fra Australia.  Hva jeg har av utdanning og arbeidserfaring er ikke interessant så lenge jeg ikke har jobba her. I noen stillinger krever de kanskje "bare" ulike sertifikater som jeg har sett ofte bare tar noen uker/få måneder å ta. Det vil si at med både hjelpepleierutdannelse og sosionomutdannelse i tillegg til forskjellig arbeidserfaring over flere år, er jeg overkvalifisert, men likevel er det ikke bra nok, for jeg har ikke akkurat det sertifikatet herfra... Og rompene her er jo så mye mer innvikla enn i Norge.. Jobber som sosionom er det vanskelig å finne ettersom regjeringen kutter kraftig i disse stillingene og dermed er de "innfødte" på aktiv jakt også :)

Koli har hatt mye og mer av samme problemet. Her må en være trade qualified i ulike bransjer som blikkenslager, murer, teppelegger, maler ++. Hvis en ikke er det, er det håpløst! Det florerer av jobber, men dette papiret er viktigere å ha enn å gidde å høre på hva slags erfaring personen faktisk har. De gangene Koli faktisk fikk snakka med noen og fortalt og vist bilder av hva han kan, ble alle kjempeimponerte og innrømte at han er flinkere og kan mer enn ansatte de har - likevel, ikke alle kunne ansette han fordi de ikke trengte folk for tiden, men henviste han til andre de kjente. Etter hvert fant vi ut at hans yrke er litt i mellom flere stoler, og det er faktisk ingen trade qualification for det han gjør - men likevel er det nesten håpløst å komme gjennom en søknadsprosess uten! Rett og slett fordi rekrutteringsbyråene som kaller inn folk til intervju ikke kjenner bransjen veldig godt og føler de må være på den sikre siden - papirer betyr mer enn erfaring og personlig egnethet. Ok, papirer er viktig i mange tilfeller og yrker, men han har ikke søkt på jobber som hjernekirurg!
Først når han søkte på en jobb gjennom et rekrutteringsbyrå der han som ansatte folk faktisk hadde jobba i bransjen før, fikk han jobb på flekken. Og kollegaene der han jobber, samt sjefene, ser at dette kan han bedre enn de fleste - etter bare noen dager på jobb. De var såpass fornøyde at etter en uke gikk han opp 20 dollar i timen..!! Så ved å være så ekstremt redde for arbeidserfaring utenfra eller ikke se på hva slags erfaring personen har, går bedriftene her virkelig glipp av verdifulle medarbeidere!

Nå er jeg litt frustrert etter flere måneder med utrolig mange rare opplevelser og tilbakemeldinger - og jeg tar høyde for at dette ikke er alles erfaring. Det finnes helt sikkert de som er heldige og finner noe med en gang eller til og med før de kommer hit. Men at en av og til kan merke at Australia ligger et stykke unna "resten av verden", er det ikke tvil om. Og det er så frustrerende - en kan og vil jobbe, men slike tåpelige ting stopper en eller gjør jobbsøkerprosessen unødvendig lang.
Etter å ha jobba i NAV noen år, så kan jeg ikke si at jeg har samme oppfatning av arbeidsmarkedet i Norge for utlendinger... hvis en kan språket og har noen kvalifikasjoner og/eller arbeidserfaring så pleier de fleste å få jobb ganske greit - selv om det mange ganger kan ta tid! Og det er ikke alltid drømmejobben en får med en gang, men jeg har generelt et inntrykk av at vi i Norge er mer innstilt på at folk kan lære så lenge de er innstilt på det - en er ofte mer interessert i variert erfaring og personlig egnethet enn at en nødvendigvis må kunne alt fra før. Dette varierer selvfølgelig, men min personlige erfaring er generelt sånn.

Det skal også sies at en ofte må regne litt tid på et nytt sted til å bli kjent, få tak i nye sertifikater/papirer eller få godkjent de en allerede har. Det kan selvfølgelig øke mulighetene betraktelig! Vi har ikke gjort dette enda, men søkt jobb på bakgrunn av vår tidligere arbeidserfaring.

I det store og det hele så fikk Koli jobb forholdsvis raskt til å være i et nytt land uten noen kontakter eller nettverk - og han har vært heldig! Men det har vært MYE frustrasjon underveis! Og ettersom det ikke er en fast jobb, så står vi i fare for å komme i den situasjonen igjen. Da hjelper det forhåpentligvis at han har gode australske referanser og australsk erfaring! Jeg for min del har lagt jobbsøkinga litt på hylla til jeg er helt ferdig med dette semesteret.

Med andre ord; om noen vurderer å reise hit for å finne seg en jobb - ha masse sparepenger og ta med deg et par kofferter tålmodighet!