søndag 28. april 2013

Anzac Day

På torsdag var det Anzac Day her i Australia. En dag til å minnes de falne i krigen. Jeg trodde tidligere at de gjør som oss; markerer det som en del av nasjonaldagen. Men her er en hel dag viet til dette. Det er offentlig fridag, og i alle storbyer (og sikkert noen av de mindre også) så går veteraner og andre fra militæret i tog. Langs ruta var det fullt av folk som klappa de fram. Innimellom i toget var det korps som spilte. Noen korps var såkalt "vanlige", andre bestod av kun trommer eller sekkepiper. Jepp, du leste riktig - et korps av sekkepiper. Ikke det vakreste jeg kan tenke meg, nei. Spesielt og litt gøy å oppleve det, men etter det første var det igrunn nok for min del. Gamle biler brukt under andre verdenskrig og tanks var også med i toget. Det var en veldig respektfull og fin markering. Det var ikke hipp-hurra 17. mai stemning, men likevel ikke gråte-stemning heller. Og det var utrolig flott å se disse gamle mennene som hadde tatt på seg fine dresser fulle av medaljer - det var ikke vanskelig å se at de var rake i ryggen og høsta respekt og beundring av tilskuerne. Hvilket definitivt var velfjortjent! Selve toget varte i drøye to timer.

På morgenen (det vil si kl 4 på morran) var det Dawn service der soldater, veteraner og sivile møtte opp til tale og kransnedleggelse. Vi dro ikke på det fordi det var for kronglete å komme seg fram og tilbake midt på natta. Men det ble vist i reprise på tv, og vi angra da på at vi ikke hadde dratt likevel.

Her er noen bilder fra Anzac Day´s parade
































fredag 26. april 2013

Overraskelse i posten

For et par dager siden fikk jeg melding om at jeg hadde fått en pakke i posten som måtte hentes. Jeg hadde ingen formening hvem det kunne være fra eller hva det kunne være. Derfor var det ekstra spennende å gå og hente den. Det viste seg å være fra Margunn, ei god venninne. Inni var det et kjempekoselig brev, DVD og mengder av snop - mine favoritter :) Det var koselig på en fredag der en vet hele helga (igjen) er viet til skolearbeid. Alltid koselig med overraskelser i posten. Det er så sjeldent å få brev - så bare det var kjempemoro. Sier vel heller ikke nei til sjokoladen ;) Og med denne mengden så har vi søtsaker for en stund framover! :)



Nå er det helg her. Det blir ikke så mye action her. Jeg har en presentasjon på tirsdag som må gjøres ferdig. Og forhåpentligvis så er rekker jeg å bli ferdig tidlig og begynne på neste. Innimellom blir det vel vasking av leiligheten, forhåpentligvis litt trening, gåturer og film og kos på kvelden med mannen. Vi skal nok klare å kose oss uansett :)

God helg til alle dere!

mandag 15. april 2013

Hverdag

Nå kan jeg endelig puste ut littebittegranne! Den siste uka har vært et rotterace uten like. Jeg leverte en oppgave på fredag og en oppgave i dag. Begge to er store og viktige i forhold til karakterene. Og som typisk på masternivå så skal alt kritiseres og analyseres og forskning skal sammenlignes. Med andre ord så er det ikke nok å skjønne hva emnet gjelder og gi et sammendrag av det. En må virkelig lese mye for å kunne skrive en oppgave. Og til slutt så føler jeg alltid at tida løper fra meg og at jeg ikke rekker å gjøre det sånn som jeg vil. Men om jeg hadde hatt masse tid så hadde jeg vel aldri blitt fornøyd nok likevel... så får jeg bare håpe at lærerene er enige i at jeg truffet de blinkene jeg har prøvd å treffe :)

Dermed er det ikke så mye nytt eller spennende å fortelle herfra. Hverdager er det definitivt nok av her også. Nå har jeg som mål å planlegge litt bedre til neste rush av oppgaver, så jeg skal bare ta meg lesefri i kveld! I morgen er det på´n igjen. Forrige uke meldte jeg meg inn i skolens treningssenter, så jeg gleder meg til å ta en tur dit i morgen formiddag og få bevegd meg litt. Kanskje det kan utløse litt av den energien jeg føler at jeg aldri har!?

Planer for resten av uka er forhåpentligvis en kinotur og shopping. Og så håper jeg på null skyer og regn, men masse sol som kan nytes. Har nesten mista all fargen jeg hadde.. Forresten, så merkes høsten mye mer nå! Forrige søndag fant vi fram dyna igjen - yeah! :) Selv om det betyr at det blir litt kaldere, så er dyne så mye bedre enn laken! Og det er for en gangs skyld normalt frisk luft på rommet på kvelden - det er ikke slik at vi skjærer i lufta. Det har vært en stor endring de siste ukene. Det er ikke mer enn 3-4 uker siden vi hadde en periode der air condition anlegget ikke fungerte og jeg holdt på å få fnatt. Dermed kjøpte vi inn en vifte i mellomtida. Nå er den vifta i garasjen. Det er passe varmt - blir det litt for klamt midt på dagen, så er det bare å skru på air conditon anlegget en liten stund. Og på kvelden tar jeg ofte på meg en genser - hvilket er uvant etter å ikke ha brukt genser på et halvt år :) Men denne temperaturen er litt mer levelig. Det er varmt midt på dagen når vi vil ha det varmt og på natta er det passe temperatur til at dyna er god å ha :) Men det er fortsatt shorts/skjørt/kjole/singlet som gjelder. Ingen grunn til å finne fram vinterjakka enda :)

Jepp - ikke så mye action herfra denne gangen.
Håper alt er bra med alle der hjemme! :)



lørdag 6. april 2013

Currumbin Wildlife Sanctuary

Det går litt tregt med å få lagt ut innlegg her i perioder.. men uansett - påska er vel overstått. Vi har kost oss i sol og fint vær med temperaturer på rundt 30 grader. Den verste varmen er over, og nå er det bare varmt og herlig :)

Her er det fridager kun på langfredag og 2. påskedag. Skjærtorsdag er vanlig arbeidsdag. Men prosjektet Koli jobba på ble fullført på onsdag, så forsåvidt ble det langhelg på oss begge to. Og påskeferien til skolen er her uka etter påskehelga, slik at den kick-starter ferien. Men som student er ordet ferie relativt. Vi er nå ca midt i semesteret, og intensiteten på oppgaveinnleveringer og prosjekter øker betraktelig. Så denne uka blir brukt til å få ferdig en essay, og forhåpentligvis også en presentasjon.

Påskeaften brukte vi i Currumbin Wildlife Sanctuary på Gold Coast - i motsatt ende av der vi bodde, enda nærmere grensa til New South Wales. Der er det koalaer og kenguruer (men ikke like mnage som på Lone Pine Koala Sanctuary), tasmanian devil, krokodiller, mange forskjellige fugler, bl.a. Lorikeet´s som er kjempflotte, samt slanger og øgler. For å nevne noe. Vi var særlig fasinerte av krokodillene - den største var på 4,8 meter - et digert beist! Vi fikk også holde en babykrokodille - sååå søt :) ville nesten ta den med meg hjem. Men bare nesten. Jeg holdt også en slange - men den var ikke fullt så søt - de er så ekle og seige å holde.

I parken var det også en adventure park midt inni. Det vil si ulike baner med tre vanskelighetsgrader som består av bl.a. line mellom trærne en balanserer på, Tarzan-tau en slenger seg i inn i et nett som en må klatre opp i, balansere på høye påler, og skli ned liner hengende under dem. Alt dette er noen meter over bakken, så for meg med litt høydeskrekk var det en utfordring. Vi hadde på oss sikkerhetsutstyr og var alltid festa med to kroker til en line over oss. Men det hjelper ikke alltid på angsten. Hva er verst; falle ned og slå seg litt, eller falle og bare bli hengende som en tufs og vente på hjelp? Jeg har ikke helt klart å bli enig med meg selv der enda. MEN; jeg gjennomførte det! Det vil si av tre baner, så tok jeg de to første. Og på den andre banen tok vi den kortere ruta, for da var jeg helt gåen. Jeg var sikker på at jeg skulle feige ut underveis, men det gikk greit! Det var faktisk litt gøy. Og med Koli bak meg med oppmuntringer når det ble litt i høyeste laget, så gikk det jammen meg greit. Neste gang vil jeg klare alle tre banene! Men må være litt sterkere i armene først. Dagene etterpå var magemusklene (ja, det er visst noen muskler under polstringa der) og armene så stive og støle. Så det er tydelig at det er litt trening i dette å. Planen er å melde seg inn på skolens treningssenter til uka og fortsette komme-i-form-prosjektet som jeg begynte på i januar, og som ble satt litt på vent med flytting og semesterstart i slutten av februar/begynnelsen av mars. Men nå er det over for en god stund siden, og det er ingen unnskyldning lenger - bare å hoppe i det! Så neste gang vi drar dit så blir det ikke like hardt og jeg kan klare alle banene - forhåpentligvis :)

Men nå er det nok kjatring fra denne kanten - ta en titt på bildene i stedet;



Er glad det var et tjukt glass mellom oss!





Et svært beist av en krokodille - den ble tatt til fange fordi den spiste opp flere av kuene og oksene til en bonde i nærheten av der han holdt til...



Tree kangaroo

Verdens farligste fugl - har dessverre glemt navnet

Tasmanian Devil



Mating av Lorikeet´s










Ikke tvil om at det er mange vakre dyr der! Mating av Lorikeetene var kjempemoro. Vi fikk et fat med melk (eller noe som ligna), holdt dem ut og så kom det en eller flere og spiste. Når maten først ble servert kom alle på en gang. En sky av fargerike fugler som flyr over deg er bare et fantastisk syn! Men det er et annet aspekt av dette som ikke er så fantastisk og som jeg kommer til å tenke på til neste gang. Etter fuglene har spist så setter de seg i trærne. Og hva gjør de i trærne? Joda, de skiter! Og hvis noen lurer på hva slags farge det er på dritten til disse fuglene er, så kan både jeg og Koli garantere at den er grønn!! ÆSJ! Med andre ord; veldig gøy å mate dem, men ikke stå under et tre og gjør det!

Klokka fem så stengte parken, og før vi dro hjem så kjørte vi et par kvartaler ned til stranda der det var et utkikkspunkt. Nydelig!!! Ta en titt på dette;