På torsdag var det Anzac Day her i Australia. En dag til å minnes de falne i krigen. Jeg trodde tidligere at de gjør som oss; markerer det som en del av nasjonaldagen. Men her er en hel dag viet til dette. Det er offentlig fridag, og i alle storbyer (og sikkert noen av de mindre også) så går veteraner og andre fra militæret i tog. Langs ruta var det fullt av folk som klappa de fram. Innimellom i toget var det korps som spilte. Noen korps var såkalt "vanlige", andre bestod av kun trommer eller sekkepiper. Jepp, du leste riktig - et korps av sekkepiper. Ikke det vakreste jeg kan tenke meg, nei. Spesielt og litt gøy å oppleve det, men etter det første var det igrunn nok for min del. Gamle biler brukt under andre verdenskrig og tanks var også med i toget. Det var en veldig respektfull og fin markering. Det var ikke hipp-hurra 17. mai stemning, men likevel ikke gråte-stemning heller. Og det var utrolig flott å se disse gamle mennene som hadde tatt på seg fine dresser fulle av medaljer - det var ikke vanskelig å se at de var rake i ryggen og høsta respekt og beundring av tilskuerne. Hvilket definitivt var velfjortjent! Selve toget varte i drøye to timer.
På morgenen (det vil si kl 4 på morran) var det Dawn service der soldater, veteraner og sivile møtte opp til tale og kransnedleggelse. Vi dro ikke på det fordi det var for kronglete å komme seg fram og tilbake midt på natta. Men det ble vist i reprise på tv, og vi angra da på at vi ikke hadde dratt likevel.
Her er noen bilder fra Anzac Day´s parade
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar