Julefeiring i Australia

Nå sitter jeg i sofaen og tar livet med ro. Koli laga middag i kveld - i like! Vi har virkelig kost oss så langt i julefeiringa (jula er jo ikke helt over enda). På forhånd har det vært litt blanda følelser i forhold til å ikke skulle feire jul hjemme for første gang - særlig ettersom desember kom og det på facebook var masse oppdateringer i forhold til snø, julestemning, juletrær og tid med familie og venner. Men tross at jeg har kjent litt ekstra på savnet av norske juletradisjoner innimellom, så har det absolutt ikke lagt noen demper på feiringa her. Vi var innstilt på å feire jul her, og klare over at dette er "ones-in-a-lifetime", så det skulle nytes som best mulig! Og så langt har vi virkelig gjort det!

Lille julaften fikk vi endelig mer blå himmel og null regn - uka før var det regn i perioder og mye overskya. Selv om det ikke blir kaldt, så frister det ikke å ligge på stranda med mørke skyer hengende faretruende over oss. Så lille julaften pakka vi strandteppe, vann, snacks, solkrem, bikini ++ og dro til Surfers Paradise (som bare er 7 min med buss herfra). Vannet var blitt varmt og lunkent - utrolig deilig! Og for første gang opplevde vi at det var helt vindstille på stranda - med andre ord så ble det mange turer ut i vannet for å kjøle oss ned litt. Vi (eller jeg) fikk en liten støkk i løpet av strandturen også. Disse dagene har det vært store bølger og sterke understrømmer (som har økt for hver dag) slik at en ikke kan gå så langt ut i vannet. Med vann til knærne så blir en våt fra topp til tå når bølgene kommer, og en blir ofte skyldt lenger inn på land som en stranda hval. Det ekle er når understrømmene drar bort all sanda under beina på deg, og du virkelig må konse for å holde deg på beina og ikke bli dratt bakover, samtidig som det kommer en bølge og dytter deg framover. Det er for det meste moro - men det er jo også en grunn til at livredderne følger nøye med. Så for å komme til poenget; dette gjorde at vi som regel bader sammen og/eller holder et godt øye med hverandre også. Så når min kjære mann bestemmer seg for å gå en tur for å kjøpe røyk uten å si fra - jeg leser en bok, og han regner med jeg ser at han går - hvilket jeg ikke gjør. Jeg legger merke til at han ikke er der, snur meg og ser mot vannet, og er sikker på at jeg ser han gå uti - er bombesikker på dette. Jeg leser videre, men synes det tar tid før han er tilbake. Når jeg snur meg igjen så ser jeg han ikke. Jeg går ut i vannet for å være helt sikker, men han er borte.. jeg venter en liten stund til og tenker at han sikkert har gått seg en tur. Men minuttene går, og ettersom han pleier å si fra og jeg synes jeg så han gå ut i vannet begynner jeg å bli en smule engstelig. Etter en liten stund til går jeg bort til livredderne og sier at jeg ikke kan se mannen min lenger. De ser at jeg begynner å få hetta, og er flinke til å berolige meg med at de følger med hele tida og ikke har sett noen i trøbbel. De finner fram kikkertene og sender også ut beskjed til andre livreddere på stranda om de ser en som matcher beskrivelsen som vandrer rundt. Etter noen få minutter kommer Koli heldigvis gående. Da livreddern får øye på han og får bekrefta at det er Koli er det en utrolig lettelse. Samtidig glipper det fra meg at "nå skal jeg i hvert fall kverke han!!!". Jeg følte meg passe dum, men de forsikra meg om at det var det rette å gjøre - bedre en gang for mye enn en for lite :) Og de få minuttene der det var en liten mulighet for at noe hadde skjedd med Koli... grøss og gru... vil aldri oppleve det igjen!!!! Etter at redselen og det påfølgende sinnet hadde lagt seg så klarte vi å le av det på veien hjem - men han veit nå at han ALLTID skal fortelle meg hvor han har tenkt seg! :) For hvis fruen leser en god bok, så er hun laaangt vekke! :)

Julaften måtte vi innse at strandturen dagen før hadde ført til jeg var blitt såpass solbrent på ryggen at den var vond å ligge på eller komme borti noe med (selv med delvis overskya vær - lett å glemme å smøre seg nok da). Men det var ikke snakk om å stå over en dag på stranda, så et ekstra tynt teppe ble pakket med for å dekke over de solbrente delene og ikke utsette de for mer sol enn nødvendig. Og det funka fint. Vi koste oss med masse bading, forsiktig soling, masse solkrem (enda mer enn dagen før) og deilig avslapning! Denne gangen ble det heller ikke noe ekstra dramatikk. Det eneste var at bølgene var enda høyere og kraftigere enn dagen før (Koli mener noen kan ha vært så høye som 2-3 meter, men de flater ut noe før de når oss). Blir en skylt litt framover av en bølge, må en være rask og reise seg før neste treffer. Når to kraftige kom litt rett etter hverandre så gjorde den andre bølga at jeg fikk meg en saltkråke eller to under vann samtidig som jeg traff beinet til Koli med hodet og fikk kjørt det ene kneet hardt ned i sanda. Hvilket resulterte i en litt øm nese, liten kul i panna og skrubbsår på kneet. Det er såpass grunt at jeg ikke var redd for at jeg ikke skulle komme meg opp igjen eller lignende.. det som etter min mening kan være farligst er vel å treffe noen sånn som jeg gjorde (men hardere) eller bli truffet.. uansett - badinga fortsatte og plutselig var klokka nesten halv fem på ettermiddagen. Da kom vi oss hjem, fikk vi etter hvert laga middag som bestod av juleskinke, poteter, grønnsaker og bernaissesaus (er det sånn det skrives?). Deretter var det skype med de hjemme før vi åpna pakker og hadde vannmelon, pepperkaker og kolakaker og sjokolade til dessert (det ble definitivt spist mest av vannnmelonen). Gaven til hverandre var i år et speilreflekskamera med ekstra linse som vi kjøpte for 2-3 uker siden. Og i stedet for å kjøpe en liten ting å legge under treet til hverandre ved siden av, så bestemte vi oss heller for å bruke pengene på en opplevelse her på nyåret. Vi har ikke bestemt oss enda, for det er så mye å velge mellom. Men leie bil og ta oss en dagstur en plass er ganske digg, så det er mulig det blir det. Vi hadde fått pakker fra de hjemme. Dette er kanskje den julen der vi har fått minst gaver eller minst dyre gaver (det er jo begrensa hva en sender så langt i posten), men dette er garantert ett av de åra jeg har satt mest pris på julegavene!! Marsipangris, sjokolade, juleduk og julenisse, DVD med Amalies jul, ostehøvel (yeah) og nøkkelring med norskt flagg var noen av tinga vi fikk som falt veldig i smak. Vi storkoste oss :) Og vi veit også at vi har fått flere ting til serviset vi ønska oss til bryllupet som venter på oss hjemme.

1. juledag stod vi tidlig opp for å dra på gudstjeneste kl 8.30 (fytti, så tidlig det er!!) etterfulgt av en ny strandtur. Herlig! Men denne dagen var bølgene ekstreme!!! Det var dobbelt opp med livreddere som fulgte med og de kom stadig med oppfordringer om å være forsiktige og ikke gå langt ut ettersom det var veldig ustabile forhold... men vi koste oss og fikk dukka oss bra i bølgene likevel - om enn litt nærmere land enn de andre dagene. Da vi kom hjem gjorde vi som de andre dagene; laga god middag (laks og reker denne gangen) og satte på en bra film. Aaahh - wonderful life!!!

Her er noen bilder fra de siste dagene. Strandbildene er fra lille julaften - den av dagene med minst bølger..

Julemiddagen vår

Første jul uten finklær og stæsj på - for varmt til det. Comfy jul dette året :)

Endelig kan vi skjære osten på skikkelig vis

Julens obligatoriske marsipangris

Jippi - jeg fikk en sjokoladeplate

Og Koli lo veldig godt da han fikk to

Bilder av søskenflokken min og fra bryllupet vårt i Albania

Middag 1. juledag

Leke som fulgte med 150 grams kinderegg vi hadde

Gooood jul :)

Som dere kanskje la merke til så har vi ikke fancy servise eller veldig mye pynt her. Rett og slett fordi det blir så bortkasta å kjøpe masse dill for kun noen få måneder og så må vi kaste alt når vi skal tilbake. Fokuset vårt mens vi er her, er jo heller ikke ting, men opplevelser og minner. Og det har vi fått mye av de siste dagene :)

I dag har det regna litt og vært overskya, så jeg har kost meg i sofaen med Amalies jul. Og vi var også en liten tur på kjøpesenteret rett borti gata her. Da fant jeg endelig nye joggesko :) yeah! De forrige hadde ett hull i hver, så de var klare for å bli bytta ut! Nå er det med andre ord ingen unnskyldning for å komme seg ut på tur (bortsett fra varmen - og den unnskyldninga kan være ganske bra og reell ;) ). Det blei rosa og svarte Nike-sko - ganske så fornøyd med kjøpet! Og de er sååå deilige å ha på :) Håper jeg finner et bra treningssenter i nærheten her som jeg kan joine på nyåret. Nå er formen såpass bra at den skal tåle litt mer trening. Forhåpentligvis :)

Vel - dette ble ganske så langt.. til slutt; for de som er i tvil, så kan julefeiring i Australia anbefales på det varmeste!! :) Håper alle som titter innom her også har hatt en fantastisk julefeiring! Nå skal romjula nytes!