Vivere: Bryllupet vårt i Albania

Jeg var så heldig at jeg fikk lov til å ha på meg brudekjolen to ganger og feire to bryllup - vel og merke med samme mannen;) Før vi forlovet oss, så diskuterte vi mange ganger om hvordan vi evt. skulle gjennomføre et bryllup ettersom det er veldig forskjellige tradisjoner i hvert land og ingen ville gi helt slipp på sine. Jeg har alltid hatt lyst til å gifte meg i Tjølling kirke der jeg er døpt og konfirmert, og der foreldrene mine gifta seg - samt at en hel haug andre familiebegivenheter har funnet sted der. Jeg ville ha et tradisjonelt bryllup med hvit kjole der pappa førte meg opp til alteret og jeg fikk feire dagen sammen med venner og familie. Tanken på å skulle droppe dette for et bryllup der jeg ikke ante hva jeg gikk til og ikke kjente mange av de som ville være der, eller i en sjømannskirke med bare forlovere var ikke fristende! Så når vi endelig så at vi kunne klare å gjennomføre to tradisjonelle bryllup var vi fornøyde begge to. Jeg ville få (og fikk) mitt drømmebryllup, samtidig som jeg fikk ha på kjolen en dag til, feire en gang til - og vi fikk se hverandres tradisjoner "first hand":)

Bryllupet vårt var ikke heeelt tradisjonelt ettersom det var en del mindre enn vanlig med "bare" ca 90 gjester istedet for 2-300. Og det varte en dag i stedet for en uke med festligheter før selve bryllupsfesten. Og vi hadde "bare" en lunsj/bankett fra kl 13 til 17/18 på ettermiddagen. Dette for at de av gjestene som kom langveis fra skulle få reise hjem.

Dagen før bryllupet kom de fleste av gjestene og overnatta. Jeg, søstra mi og typen sov på hotell ettersom bruden ikke skal være der kvelden/natta før. Jeg ble sendt til frisøren der jeg fikk satt på løsvipper på øynene (ingen albansk brud uten løsvipper) og måtte prøve å bevare disse til neste dag. Det var heldigvis bare to som datt av i løpet av kvelden, men det fiksa frisøren dagen derpå.

Løsvippene er på

På bryllupsdagen, 29. mars, henta Koli oss tidlig og kjørte søstra mi og meg til frisøren. Der møtte vi Hana, søstra til Koli - som heldigvis snakker engelsk. Hun skulle lose meg gjennom dagen. Hos frisøren ble vi sminka og stæsja opp. Jeg hadde ikke så mye jeg skulle ha sagt i hvordan jeg skulle se ut og var veldig spent på resultatet. Det vanlige er at bruden ikke får seg selv i speilet før hun er ferdig sminka og pynta - men de gjorde heldigvis et unntak for meg.

Her begynner forvandlingen fra norsk jente til albansk brud/nuse Shqiptare

Blir det bra?

Føler meg vakker så langt.. ;)

Dette kan forklare noe av hodepinen som kom etterhvert

Slik ble håret til slutt:)

"Diamanter" som pynter opp - Koli kalte det for scarface:)

Ferdig og klar for fest

Søstra mi måtte også stelles

Etter noen timer hos frisøren, henta Koli oss. Det var leid inn profesjonell fotograf for dagen som tok bilder og filma. Han kjørte foran oss - deretter vi, og etter oss kjørte flere biler med de av familien som ville være med å kjøre en runde før vi Koli kom hjem med bruden sin. Den runden fungerer slik at en kjører ikke så altfor fort i "tog" mens alle bilene tuter så mye de kan - ganske moro igrunn:)

Brudebilen ferdig pynta

Utenfor hos frisøren

Gamle mannen hang ut av bilen for å sørge for at han fikk filma ordentlig

Etter å ha kjørt en liten runde, kjørte vi hjem til Koli. Der venta resten av gjestene. Før jeg gikk ut av bilen, fikk jeg nevøen til Koli på fanget som jeg skulle gi noe snacks og småleker - dette skal være et symbol/ønske om fruktbarhet eller mange barn. Deretter fulgte Koli meg ut av bilen og opp på trappa der de som ville av familie, kunne ta bilder sammen med oss. Samtidig var det alltid mange som dansa foran oss på gårdsplassen med albansk musikk på anlegget. Og bare for å være sikker på at det ikke er noen misforståelse; i Albania veit de ikke hva bakgrunnsmusikk er - det er høy musikk og enda høyere musikk!

Her er det noen gjester som danser - rekka kan bli ganske så lang

Etter at alle bilder på trappa var tatt, fulgte Koli meg opp til rommet vi sov på - der skulle jeg vente mens gjestene skifta og gikk bort til banketten. Koli og jeg skulle komme til slutt. Søstra mi venta sammen med meg mesteparten av tida heldigvis. Jeg husker ikke akkurat hvor lenge det var jeg venta der, men ca en times tid regner jeg med. Etter en stund kommer Hana (søsteren til Koli) og spør om vi er sultne. Jeg er ganske sulten, men vi skal jo spise på banketten. Men da får både Koli og jeg oss en overraskelse - for brudeparet spiser ikke under festen, får vi beskjed om. Hvis jeg er ekstremt sulten kan jeg ta en liten bit, men helst ikke. Derfor må vi spise noe mat raskt før vi går. Koli visste heller ikke dette - fordi han er typisk mann, som aldri har tenkt over det :) Vi fikk i oss litt mat og cola og jeg fikk meg en dotur - for det er heller ikke bra om bruden må gå på do midt i det hele. Dette var noe jeg synes var veldig rart. Men dette med maten forstod jeg mer under festen fordi vi hele tiden måtte reise oss når folk kom bort for å gratulere oss og skåle med oss og hver gang noen danset - da danset de til ære for oss. Så det var opp og ned gjennom hele banketten - for det meste opp! Med andre ord ikke så mye tid til å spise og ikke så fint om en holder på å tygge når noen kommer for å skåle med oss:)

Så sitter jeg her på rommet og venter.. ikke så lett å sitte komfortabelt i brudekjolen, men..

Da vi kom til banketten heiv niesen til Koli roseblader foran oss, mens alle klappa oss inn til en typisk albansk brudesang. Deretter tok vi plass ved et slags podium for oss to. Familien dansa og sang rundt oss og folk kom opp og tok bilder igjen. Deretter var det jevnlig med danser og gratulasjoner/skåler. Vi satt ved bordet hele tiden (og så på maten som var satt fram foran oss, men som vi ikke rørte) og folk kom opp til oss (bortsett fra et par danser vi var med på).

Lokalet var pynta med flotte hvite stoltrekk med røde bånd, og det var flere runde bord til ulike deler av familien og venner. Mye farger og livlig - som resten av festen:)

Festlokaet

På vei inn

Sammen med en del av Koli's familie

Og flere av familien

Jeg er veldig gla for at søstra mi og typen blei med og feira med oss

På slutten av festen var det brudevals/dans. Jeg hadde ikke fått beskjed om at jeg måtte danse før under festen, så det gikk så som så... jeg er ikke noen stor danser til vanlig og her ante jeg ikke hva som var for mye/for lite "moves" eller hvordan dansen faktisk var... så det blei vel ikke akkurat som hos den jevne albanske bruden, men jeg håper det kunne vært verre. Jeg fikk et slags tørkle som var kjøpt spesielt til anledningen som jeg skulle ha mellom hendene mens vi dansa. Etter en stund kom folk og gratulerte oss og gav oss penger i hånda som vi slapp ned på gulvet og barna hadde det gøy med å plukke opp. Til slutt i dansen så måtte Koli brenne opp tørkleet han hadde i lomma - som et symbol på at singellivet er ferdig. Rett og slett game over:)